Katolikken, førerkortjubileum, jobb og reiseplaner.

Jeg er i Ceduna.
Etter 12 timer i buss ankom jeg fredag kveld og ble møtt på stasjonen av Mick, den nye sjefen min. Han viste meg kjapt rundt og introduserte meg for de andre ansatte. Deretter fikk jeg servert en deilig middag og ble sittende sammen med Lynelle og Jeff, et koreansk par som også jobber her. Det var en hyggelig velkomst, og alle jeg jobber med er vennlige og hjelpsomme, og forsøker å fortelle meg mest mulig av det jeg trenger å vite. Så langt, i alle fall. I tillegg til det koreanske paret, bor det også en svensk pojke i samme hus. Han heter Anton og er en kjempefin fyr. Han har tatt seg godt av meg så langt, og vi ser ut til å komme godt overens. Han er en kvalitetssvenske, altså forstår han norsk (ja, trøndersk ja!). Dette betyr jo at vi kan snakke sammen på norsk og svensk, noe som er utrolig fint når man har snakket engelsk så lenge. Dessverre så reiser Anton videre i midten av januar, men jeg får vel være glad for den tiden han er her.

Jeg håper jeg får lov å dra herfra mot slutten av februar, planen videre er nemlig bortimot klokkeklar nå. Etter jeg er ferdig her, skal jeg reise tilbake til Adelaide, hvor jeg skal møte Amy og/eller ei jente jeg ble kjent med sist gang jeg var i Australia – Rose. 3-5 dager i Adelaide, før jeg flyr opp til Sydney og møter Tish, Tony og Broker. Et par dager der, før jeg flyr til Auckland, hvor jeg (hvis alt går etter planen) skal møte Isabelle og reise rundt på New Zealand sammen med henne. Isabelle er fra Sveits og var med i den gruppa som reiste opp til Exmouth i oktober/november. Vi hadde det veldig gøy sammen, og snakket om at vi burde gjøre NZ sammen, men vi tenkte nok begge da at det mest sannsynlig ikke ville skje. Det står jo aldri på viljen til å møtes, det er mer timing med tanke på penger, jobber, resieplaner og visum som kommer i veien. Isabelle hadde egentlig tenkt å reise hjem i januar, men nå har hun funnet et frivillighetsprogram på Fiji som hun har søkt på, så forhåpentligvis kommer hun med der, og så kan vi møtes på NZ når hun er ferdig og jeg er ferdig her. Hvis dette går i boks så gleder jeg meg om mulig ENDA MER til å se New Zealand!

Legger ved noen bilder fra Ceduna, så dere kan se omtrent hvordan det ser ut. Selve stedet er jo som paradis sammenlignet med for eksempel Kalgoorlie. Det er vakkert her, det er rent i gatene og bygningene er ikke så gamle og stygge som i mange andre små australske ”byer”. Nå som jeg har vandret litt rundt og sett meg omkring, har jeg sett mange flotte hus. Den katolske kirken her borte er også noe for seg selv, og det er nesten så jeg skulle ønske jeg var katolikk og kunne gå i messe for å se hvordan den er innvendig, hehe.
I dag har jeg hatt formiddagen fri, og vært på biblioteket for første gang. Ikke det at jeg mangler bøker (tvert imot har jeg en lei tendens til å drasse med meg alt for mange bøker når jeg reiser), men på biblioteket har de gratis trådløst internett. I tillegg pleier jeg å låne blader og filmer der, siden blader koster det samme som hjemme her, og på backpackerbudsjettet blir sett på som ren luksus. Filmer har jeg forresten god tilgang på akkurat nå, da Anton har en usb-penn stappfull av serier og filmer – hurra! Har gjenoppdaget programmet Saturday Night Live, som jeg av og til så på da jeg var yngre, men som jeg nå helt hadde glemt eksisterte. To av mine favorittskuespillere, Kristen Wiig (fra Bridesmaids bla.) og Jason Sudeikis er med, og flere andre morsomme folk. En annen anbefaling er programmet ”An Idiot Abroad”, som rett og slett ikke kan beskrives, det må bare ses! Så underholdning mangler det ikke på, og før eller siden må vel pakken brutter’n sendte komme frem også – med en hel harddisk full av serier og filmer. Høydepunktet fra Antons usb var helt klart åttende sesongen av Greys anatomy, hvor jeg følte det som jeg ble gjenforent med gamle venner i det Meredith, little Grey, Christina, Owen og Callie igjen var der. Nei, kjære leser, du trenger ikke si noe, jeg vet det er spess.

Jommen oppdaget jeg ikke plutselig at det er Lucia-dagen i dag! Det betyr vel for de aller fleste lussekatter og lucia-tog, men for meg betyr det at jeg har hatt førerkortet i ti år! 13. Desember 2001 kjørte jeg opp og stod på første forsøk. Herrejesus så gammel jeg føler meg når jeg tenker på det!

Uansett, alt går fint her i South Australia. Noen har spurt meg hva jeg ønsker meg til jul, og det jeg virkelig ønsker meg er bilder (på papir/fotopapir) og tegninger, brev og kort. Ting jeg kan henge opp på veggen her på rommet mitt og som kan få det til å føles litt mer hjemmekoselig.